Store endringer i genetikkbransjen

Avsarbeidet som norske melkebønder har lagt ned i snart 90 år på NRF rasen, har rekordstor fremgang og styrker seg kraftig i den globale konkurransen. Samtidig gjennomgår genetikkbransjen på storfe store forandringer med en sterk dreining mot bruk av kjønnsseparert sæd og kjøttfegenetikk på melkebruka. I Storbritannia er nå fordelingen 70 prosent kjøttfesemin og 30 prosent melkekusemin i melkebesetninger. Konvensjonell sæd er minimalisert. Utviklingen betyr at vi som leverer melkekusemin må ha flere kunder og større markeder. Geno har solgt NRF internasjonalt i over 25 år, og markedene våre ute er viktige for å utnytte produksjonskapasitet og finansiere avlsarbeidet videre.

Eksporten avhengig av mattilsynet

For å kunne eksportere er vi helt avhengig av at Mattilsynet bistår oss med helsesertifikater som muliggjør handel med andre land. Dette er et kontinuerlig arbeid som krever fokus og ressurser hos Mattilsynet for alle oss som eksporterer mat og biologisk materiale.

Vi har vi over lang tid jobbet for at Mattilsynet må styrkes med mer ressurser for å kunne levere på de behovene som vi som eksportbedrifter har i forhold til eksportsertifikater, og situasjonen er ikke løst. Både næringsminister og landbruksminister har lovet å løse utfordringene, men ingenting skjer. Dette har pågått over flere 10 år. Tine har de samme utfordringene, de har også kunder ute som de ikke får sendt varer til fordi Mattilsynet ikke prioriterer grønn sektor. Dette er diskriminering og hemmer innovasjon og vekst i hele verdikjeden for mat.

Må samarbeide mot felles må

Det hjelper ikke at Norge har som ambisjon å doble eksporten, dersom vi ikke får sendt varene ut til de kundene som trenger våre løsninger. Det offentlige og private må samarbeide mot felles mål dersom de skal la seg realisere. Vi vil fortsette å jobbe politisk for å løse saken. I mellomtiden ønsker jeg dere en riktig god og produktiv høst.